Mine damer og herrer!
Når er jeg her igjen, en måned tilbakelagt allerede!

Jeg har hatt skrivesperre men nå sitter jeg på stam-baren her og røker og drikker Pernod og skriver som bare det. Føler meg som den reneste Hemingway.

Som vanlig små og store finurligheter som jeg skal prøve (uoppfordret) å formidle. Som tidligere nevnt i reisebrev i år, har min følgesvenn Gai's mor vært på sykehus. Så også denne gang, takket være glade blodgivere og noe økonomisk støtte fra undertegnede for surstoff og div. andre hospital relaterte ytelser kom gamlemor på bena igjen, også denne gang.

Det såret meg litt at moren antydet at hennes tilbakefall også kunne vært påvirket av mine medbrakte OSTER! som i ærlighetens navn skal innrømmes - spredde en odør som ikke Thaien er motstandsdyktig mot, men jeg har valgt og heve meg over slike impertinente uttalelser.

Heldigvis hadde vi fått en skikkelig bil til de daglige sykehusbesøk. Den gjorde i hvert fall nytten til moren var ute av hospitalet igjen. Etter det oppsto den pinlige situasjon at Gai prøvde å knekke en lyktestolpe ved hjelp av åpen bakdør og rygging. Hun mislykkes, stolpen vant og bilen har nå vært på verksted 10 dager.

Spøkelser skal man ikke spøke med.
Noe av det første som skjedde her var at jeg ble konfrontert med et helt uventet problem. Gai's mor mente bestemt å ha sett et spøkelse i treet like utenfor huset hennes.

Her var det bare en ting å gjøre for en ansvarlig datter:
Først: Treet hvor utysket hadde åpenbart seg ble behengt med tekstiler, gule og grønne fortrinnsvis, gult er viktig i Buddhismen, og etter det, mine damer og herrer, måtte huset flyttes!

Riktignok bare 5 - 6 meter, men det ble flere dagers arbeid for naboene som tok det hele som en selvfølgelighet. Spøkelser er en del av virkeligheten her så jeg holdt klokelig munn.

Jammen bra at engelskmennene har et mer pragmatisk forhold til dette, med deres svære slott. Bedre å utnytte det kommersielt så man i hvert fall kan tjene noen grunker på det.

Som dere skjønner er det ikke kjedelig her! Min finfølelse forbød meg å løpe rundt som en dum turist og ta bilder av denne begivenheten.
Men nå er visst alt OK!

Men dette var ikke det eneste huset som måtte flyttes! Oppe i Pichit (krokodille og moskitolandet) hadde det brutt ut familiekrangel. Det resulterte i at damen som eier landet der resten av familien har bodd i 12 år, fikk rettens medhold i at det store familiehuset måtte flyttes.

Heldigvis hadde Gai's søster ledig land, så dermed ble hele rukkelet flyttet og nå står det der, med nytt bad/toalett av høyere standard, så aldri så galt er godt for noe!