Mine damer og herrer!
Her fra hjertet i Thailand ser vi oss endelig i stand til å skrive et aktuelt reisebrev. Når det kan sendes av gårde er en helt annen sak. GSM forholdene i regionen er mildt sagt ustabil.

Selv Nokia Card Phone versjon 2(!) må melde pass!

Som vanlig er jeg tatt hånd om av de innfødte, spesielt gjelder det denne gang Gai som er 22 somre gammel. Jeg traff første gang når jeg var her i juli. Etter at jeg muligens reddet morens liv ved å donere en mindre sum på hospitalet hvor hennes mor desperat trengte medisiner og blod, ble Kai overbevist om at jeg på en eller annen måte, direkte eller indirekte var sendt av Buddha.

Egentlig var jeg bare en kunde på kaffebaren hvor Gai jobber og som ble berørt av det problemet som Kai beskrev for meg.

Etter å ha drevet research ved å besøke hospitalet sammen med henne (research for sikkerhets skyld) ble det fart i sakene. For NOK 3000 - det jeg ellers bruker på 1 uke på "tull og tøys" i Pattaya fikk hennes mor alt hun trengte for å komme på bena igjen.

Med varme hilsen
Otto

18. oktober 2005