I Condominiumet her i Pratamnak som ligger mellom Pattaya og Jomtien bor mange mennesker på hotell, villaer og i Condominium som vi norske ville benevnt Sameie hjemme i gamlelandet.

Kommer man ut i gaten hvor alt inn til der hvor fortauet grenser til buskas er det pent og ryddig. Men så er det slutt på trivselen!

Forbipasserende fotgjengere, motorsykkelkjørende, busser med overnattende busspersonell relatert til hotellene i området har tydeligvis en felles oppfattning: kratt og busker er velegnet for å kvitte seg med plastemballasje, isopor matskåler, fylte sammenknyttede plastposer med innhold jeg ikke vil plage dere lesere med her.

Hvorfor er det slik?
Vel, Condominium, villaene, hotellene har ordnede forhold for regelmessig henting av søppel. Problemet oppstår, når alle forbipasserende som ikke er tilhørende, ikke har noe sted å kvitte seg med restene av måltidet sitt, det være seg emballasje eller rett og slett mat! Mange mennesker her tar med seg tradisjonen fra landsbygden hvor de kaster fra seg søppelet rundt der de bor, tar et skippertak kanskje en gang i måneden og brenner det, fungerer helt fint, men det vil ikke fungere i et tettbebygd strøk som Pratamnak og lignende steder, dermed blir bosset (søppelet) liggende.

Nå skal jeg ikke sette meg på min høye hest og si at i min hjemby i Norge er alt rent og pent til enhver tid. Særlig ikke etter endt fredag og lørdagsnatt hvor horder av studenter har festet på byens utesteder. Det er bare å si det rett frem: Det ser ut som en svinesti etter dem. Men her er en viktig forskjell, dritten blir fjernet tidlig mandag morgen, det er samarbeid mellom kommunen og universitetet!

Men nå til vår lille verden her i Pratamnak - Soi 5
Vi gjorde et Ad Hoc vedtak:

Vi tar et initiativ for å bedre synsinntrykket i gaten vår. Vi var lei av å skue søppel hvor vi enn snudde oss når vi ville gå oss en tur.

Hele arbeidsprosessen tok faktisk fire dager, det rant mange dl. svette i tillegg til noen småkranglende rygger. Det ble et internasjonalt foretagende: To østlendinger, en svenske, og en bergenser (sic) og sist men ikke minst, faktisk en thaidame som bor i huset. Det varmet våre hjerter!

En ekstra bonus var at mange forbipasserende thaier gående eller kjørende smilte hjertelig og ga oss tommelen opp og ropte: good, good!

Men noen thaier lo av oss og ristet på hodet av disse rare Farangene, men det hevet vi oss over!

Når alt var brakt til ende var 36 store svarte plastsekker fylt til randen med innsamlet søppel fra en strekning på ca 250 meter i gaten vår.

Det hadde nok hjulpet om en ansvarlig myndighet hadde satt frem spann noen steder og sørget for regelmessig tømming, søppel langs veier og soier er jo et problem over alt.

Et lite tankekors er jo også at det er denne gaten den ene av prinsessene kjører nedover på vei til sin sommerresidens i enden av gaten. Bare det skulle være god grunn til å holde gaten fritt for alt dette søppelet.

Til slutt:

Arbeidslaget lurte hele tiden på om vi hadde lov til dette, det heter seg jo at arbeid som en thai kan utføre kan ikke en Farang gjøre uten arbeidstillatelse, og det var jo nettopp det vi holdt på med!

For å få klarhet i dette og fred i sjelen skrev jeg til en meget velansett advokat jeg kjenner litt og forklarte saken. Svaret kom promte skriftlig:

No need work permit.

Otto for The Viking