Jeg visste det jo, en dag ville jeg ikke kunne trekke veksler på det stakkars batteriet lengre. Det manglet ikke på nødrop. I tiden før ny avreise til Thailand orket batteriet kun tre fire minutter før det sa takk for seg. Da er det ikke mye vits med trådløst nettverk som jeg nå fikk installert i mitt lille krypinn her i varmen.

Så bar det av gårde til det store flotte Applesenteret i det enorme shoppingsenteret Grand Festival Pattaya.

Her fant jeg den store Applebutikken, ble møtt med velvillighet og smil (selvsagt her) fra ansvarlig for teknisk service. Han ville sende maskinen til Apple Bangkok siden den var så gammel. Tenk han sa V ordet om maskinen min. "V" ordet betyr Vintage, altså gammel, tenke seg til.

Jeg akket meg og var oppgitt, "Jeg har jo så meget at gjøre og så meget at føre", fritt etter Ludvig Holbergs "Den stundesløse" for dere opplyste lesere. Da tok han grep, ringte til en bekjent i det første senteret jeg hadde vært i, og forklarte. Jo da, så bar det tilbake til TukCom, 4. Etasje for å spørre etter Mr. Kong. For å si det enkelt, lokalet minnet ingen ting om "The Apple Way". Det var gjennomgående grått, rotete, to personer, en kostet gulvet, en annen spiste. Jeg spurte etter Mr. Kong, han var visst på toalettet.

På det tidspunktet hadde Jeg hadde allerede mistet all tillit til firma King Kong (!) ja det er faktisk det det heter, der jeg sto og ventet på "Big Boss". Han kom og så i grunnen skapelig ut. Allerede da hadde Apple senteret ringt ham og forklart situasjonen, så han visste om Mr. Ottos begredelige situasjon.

No problem sir, we will fix for you, We order batteri from Apple Bangkok! You have to pay deposit 2000 Baht. Total price will be 5950 Baht . We will call you when we have the battery and you can come with your maschine. We need 30 minuts for the job.

Jeg har betalt, så slik er situasjonen for øyeblikket og jeg venter på telefon fra Mr. King Kong.

To dager senere, Mr. Kong ringer, nytt batteri er ankommet og det er bare for meg å møte opp med maskinen.

Å se Mr. Kong i dette lokalet åpne bunndekselet og avdekke min babys indre organer ble en påkjenning for meg. Det ble ikke bedre da det viste seg Apple tradisjonen tro bruker bitte små skruer med helt unike utsparinger i skruehodene for å holde batteriet på plass. Det ga Mr. Kong trøbbel. Han prøvde alt finmekanisk verktøy han hadde, men ingen passet. Han lånte alle muligheter hos andre servicesjapper i huset til ingen nytte.

Trøstekaffe.
Motet mitt sank til et bunnivå, så jeg måtte gå til StarBucks i huset for å få meg en trøstekaffe. Den kaffen ga meg ingen trøst for å si det sånn, jeg sier ikke mer!

Gram i hu bega jeg meg opp i fjerde til firma King Kong igjen, men du allstyrendes, hva skuer mine blå! Mr. Kong er i ferd med å skru på maskinens bunndeksel, jobben er i ferd med å avsluttes!

Lett gledelig oppskjørtet spurte jeg hva som hadde hendt. Jo, Mr. Kong hadde satt seg ned og filt og pusset et egnet verktøy som passet til profilene i Appleskruene. Problem løst!

Det er dette personlige initiativ som jeg ikke syntes skal få gå upåaktet hen. Det hadde aldri skjedd på et "autorisert verksted" for eksempel i Norge.

Otto for The viking